Det fascinerende urdyret
Visste du at reinsdyr er de eneste av de store pattedyra der begge kjønn har gevir? Og at geviret vokser ut (opp mot 2 cm i døgnet) og faller av hvert eneste år? Bukkene har gevir for å kjempe om simlene i brunsten (parringstida) men feller dem når det lir mot vinter. Simlene derimot beholder geviret gjennom hele vinteren, for å kjempe til seg de beste beiteområdene. Reinen er ekstremt godt tilpasset et karrig liv i fjellet og fryser ikke før temperaturen bikker -40 grader. Om vinteren består 40-80 % av maten deres av lav fra bakken og trær, resten består av tørt gress og buskvekster – en kost som ingen andre store pattedyr kunne overlevd på.
Hovedverneformål
Hovedformålet med vernet av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparken, de fleste landskapsvernområdene og biotopvernområdene er å ta vare på leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Villreinstammene i disse områdene er, sammen med Rondane og Sølnkletten villreinområder, siste rest av opprinnelig vill fjellrein i Skandinavia. Villreinen i Norge er en såkalt ansvarsart og vi har et særskilt ansvar for å ta vare på den.Tiltak
Utover at villreinens leveområder er vernet, er det gjort flere konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Regulering av ferdsel på bruk av viktige veger og nedleggelse /flytting av stier er noen av tiltakene som er gjennomført.
Ta hensyn til villreinen
Villreinen som lever i verneområdene våre (Snøhetta og Knutshø villreinstammer) er av de få opprinnelige dyrene i Europa. Bestandene har lite eller ingen innblanding av tamrein, og dyra er svært sky. Det skal derfor lite til for å forstyrre reinen, og de vil ofte oppdage oss lenge før vi ser dem. Derfor skal du alltid trekke deg unna hvis du møter på villrein i fjellet. Dette er viktig hele året, men spesielt på våren under kalving/fostring og på vinteren når tilgangen til mat er begrenset. Ved å skremme villreinen, frarøver vi dem tid som burde vært brukt til livsviktig beiting og hvile.Status for Snøhetta og Knutshø villreinområder
Før den tekniske utbyggingen tok til var Rondane og Dovrefjell-Sunndalsfjella ett stort leveområde for villrein. Området strakte seg fra Sunndalsfjella i vest til Trollheimen i nord, Rørosvidda og Forollhogna i øst og sørover til skogstraktene mot Lillehammer og Hamar. Gjennom året hadde villreinen årvisse trekk mellom ulike beite- og oppholdsområder. Flere store fangstanlegg viser at dyrene trakk gjennom områder, hvor utbygginger og bruk i dag hindrer deres vandring. Nå er disse leveområdene delt opp i mange små områder, og villreinen får mindre og mindre plass..
Historie
De eldste sporene etter jakt på rein går helt tilbake til siste istid, for 10 000 år siden. I Dovrefjell og Sunndalsfjella har jakt og fangst vært drevet i flere hundre generasjoner, og de eldste sporene vi kan se i dag er over 1500 år gamle. Har du øynene med deg kan du se spor etter buestillinger, fangstgroper og større fangstanlegg flere steder i verneområdene. De gamle fangstanleggene ligger der reinen ønsker å trekke mellom beiteområder den dag i dag. Mellom Dombås og Oppdal er det over 1200 fangstgroper for rein. Bortsett fra noen opphold, som stort sett skyldes naturlige hindringer, er dette ei sammenhengende rekke med fangstgroper og ledegjerder. De aller fleste gropene i dette fangstsystemet er jordgravde på grunn av grunnforhold og tilgang på trevirke. Fangsten her foregikk hovedsakelig om høsten på rein som trakk fra sommer¬beiter i vest til vinterbeiter i øst. Mange steder ligger gropene nært E6.Villreinjakt
Villreinen er en rødlistet art, og for mange høres det kanskje rart ut at vi jakter på rein. Årsaken til at du i perioden fra 20. august til midten av september med stor sannsynlighet vil møte på reinsjegere i verneområdene, er bestandsregulering. På grunn av stadige innskrenkninger av villreinens leveområder må vi regulere antall dyr. Dette gjøres for at reinen skal ha nok mat gjennom året, og for å unngå sykdom.